En fullstendig restaurering: Imperial B (1915)

Jeg kjøpte en Imperial B fra 1915 som var stort sett mekanisk inntakt, men var meget skitten og hadde begynt å ruste her og der. Nesten alt av metall hadde flekker av overflaterust. I tillegg hadde trekksnoren hoppet av hovedfjæringstrommelen, og hovedfjæringen ville ikke la seg sette i spenn.

Jeg bestemte meg raskt for at denne maskinen skulle bli rimelig grundig restaurert. Den hadde potensiale for å bli ekstremt pen. Jeg tenkte også at det kunne vært interessant å samtidig gå inn for å lage en stegvis bloggpost om alt som ble gjort også, så flere kunne ta del i eventyret som er skrivemaskin-restaurering.

Jeg hentet maskinen hos en mann i Moss. Han kunne fortelle meg at han hadde minner fra barndommen der de lekte med å taste på denne maskinen. Den hadde mao. vært i familien hans så lenge han kunne huske. Hvorvidt det var hans familie som først kjøpte maskinen fra en forhandler i Ålesund er ukjent. (Et delvis utslitt merke på maskinen har navn og adresse til forhandler på seg).

Siden maskinen ble laget i 1915 mangler den bokstaven Å. Denne bokstaven ble ikke formelt tatt i bruk i Norge før i 1917. En liten egenskap som i seg selv er litt interessant. Det finnes dog maskiner som ble produsert etter 1917, og allikevel mangler bokstaven Å, så dette er ikke i seg selv bevis på en maskins alder. På samme måte finnes det også maskiner produsert før 1917, men har allikevel bokstaven "Å" fordi det var fint mulig for en tekniker å bytte ut stempler på maskiner når som helst.

Steg 1 var å få av typesegmentet (settet med armer med stempler som slår bokstaver inn på papiret). Imperial er en produsent som fra starten av og til iallfall 50-tallet hadde fokus på å designe maskiner som skulle være enkle for en service-tekniker å bearbeide. Det å få typesegmentet med tastearmene av maskinen var derfor ekstremt enkelt. Det er to spaker på hver side av typesegmentet som gjør at to armer som holder fast i to skruehoder bare slipper tak og hele greia kan løftes av. Ikke en eneste skrue var nødvendig å skru ut for å få til dette.

Med typesegmentet løftet av var det på tide å begynne å demontere selve typearmene fra segmentet.

Jeg satte i gang med å løfte av typearmene av lenkene som holdt dem på plass. Dette gjøres ved at man skyver og drar ut en kurvet metallstang som går igjennom et hull på bunn av alle armene. Når denne stangen er ute kan de dras ut av segmentet. Hvordan de er koblet opp til bokstavtastene varierer, men disse var veldig greie. Noen kan ha tre eller fler armer med en serie lenker, men her var det kun to armer og et leddfeste. Ikke en eneste lenke.

Selve stemplene på typearmene har samlet en blanding av blekk og fiber fra blekkbåndene etterhvert som de har blitt brukt. Det har tørket inn og blitt til en solid masse som tetter igjen stemplene.

Vanligvis kan dette skrubbes av med messingbørste og white sprit, men her hadde dette blitt så hardpakket at jeg måtte inn med nål og pirke det løs. Når det verste var pirket av kunne jeg gå inn med white sprit og messingbørste igjen for å rense ut resten.

Ferdig renskede stempler.

Det var tid for å få tastearmene ut av segmentet. Jeg dro ut stangen som går igjennom alle armene og begynte å plukke ut en og en arm som jeg så satte tilbake på stangen utenfor segmentet. Poenget her var å bevare den opprinnelige rekkefølgen. Det var viktig å få delene fra hverandre både for å rense dem individuelt, men også for å få fri tilgang til selve segmentet så også det kan skrubbes rent. Merk rust støv og svarte oljeflekker på segmentet i bildet.

Nest ut var selve tastearmene. Nesten alle av dem hadde overflaterust, og noen av dem hadde gammel olje som hadde tørket inn og samlet grums i lenkefestet. Dette eksempelet jeg tok bilde av her var langt fra den verste av dem. Jeg brukte en blanding av White Sprit og Vaselinolje. Dette er blandingen jeg vanligvis benytter når jeg rensker skrivemaskiner, 1 del vaselinolje mot 10 deler white sprit. Den tynne og utblandede oljen legger igjen et nanotynt lag olje på delene som kan legge igjen noe beskyttelse på metallet. Det er ikke i utgangspunktet nødvendig, men spesielt på disse som hadde begynt å få noe overflaterust ønsket jeg litt mer beskyttelse.

Ferdig rensket tastearm.

Det var tid for selve segmentet. Jeg blåste segmentet så rent jeg kunne med trykkluft og stod så igjen med dette i bildet.

Jeg glemte å ta et dedikert bilde av selve segmentet, men tok et bilde der det ferdig renskede segmentet lå i bakgrunnen. Jeg klippet det til for å vise det frem her. Skinnende blank og all overflaterust kom greit av, dog et par flekker gjenstår her og der som jeg ikke fikk helt ut fordi det befant seg i en plass stålbørsten ikke nådde frem til.

Også springfjærene i mellom tastearmen og typearmen trengte også å bli rensket. Disse ble dyppet ned i et lite bad av White Sprit og Vaselinolje og lett skrubbet med en tannbørste.

Det var tid for å sette typesegmentet sammen igjen. Her ser man også de to buede metallstengene som går inn gjennom armene for å holde dem på plass, samtidig som de enkelt kan vippe opp og ned. Jeg rensket en og en springfjær før jeg monterte armene i segmentet. Det er også synlig her hvor mye blankere og renere segmentet er nå.

En dekorativ bøyle på baksiden av typearmene skulle vært blank, men har med tidens tann blitt mattet. På venstre halvdel på dette bildet har jeg polert med krom-polish. Høyre side gjenstår å skulle bli polert. Det er ingen enorm forskjell på sidene, men betydelig nok til at det er vel verdt det lille arbeidet det er å polere.

Nest ut var selve maskineriet og rammen. Jeg vurderte lenge om jeg skulle skru dette ytterligere fra hverandre, men endte på å la være. Det var flere rustflekker her som kunne blitt håndtert bedre og enklere om jeg skrudde mer fra hverandre, men det ville ført til veldig mye mer arbeid når det skulle settes sammen igjen. Jeg endte med å konkludere at jeg ville kunne få det godt nok uten å demontere mer.

Jeg brukte en kombinasjon av stål- og messingbørste, samt vanlig tannbørste til å dra over overflatene, samt vaselinolje og White Sprit miksen for å renske opp. Første verktøyet å bruke er messingbørste. Det kan ta tak i overflaterust og er et hakket mindre hardt verktøy. Om det ikke holder kan jeg ty til stålbørste. Stort sett er det mulig å skrubbe metalloverflater med det uten å skape spesielt merkbare riper i metallet. Lakkerte overflater får naturligvis kun nylonbørste, og blir i tillegg vasket med en såpe som heter Simple Green etterpå da det ikke skal ligge igjen noe olje på akkurat lakken

Her er det meste av selve kroppen og det indre maskineriet rensket ut. Som siste del av prosessen tar jeg trykkluft og blåser ut oppsamlet White Sprit som ligger her og der. Helt til slutt går jeg over i kriker og kroker med Q-Tips da grums som har løsnet i løsemiddelet kan bli liggende igjen der. Det er ikke 100% perfekt rensket, men det er godt nok. Som nevnt var det flere steder som ikke lot seg rense uten at jeg gikk drastisk til verk og demonterte maskinen videre, men det ble ganske bra.

Med alt annet ferdig rensket gjenstår vognen. Jeg glemte å ta et dedikert før-bilde av selve vognen, men det er ganske synlig i de to første bildene her hva slags stand den var i. På dette bildet har jeg gått raskt over og børstet med både messing og nylonbørste, pluss den vanlige miksen av White Sprit og vaselinolje. Selve gummien på valsen har her og der også blitt skrapet ren ettersom det lå igjen rester av ting der. Det var allikevel nødvendig med ytterligere demontering da det viste seg å være betydelig med rust på undersiden av valsen. Antageligvis har noen på et tidspunkt prøvd å vaske valsen og det har sunket vann ned på undersiden som har korrodert metallet der.

For å få ut valsen måtte jeg demontere marginarmene her. Armene ville holdt valsen nede. På bildet over ser du en firkantet stang som marginarmene er tredd inn på. Det var nødvendig å få dratt denne stangen ut slik at jeg kunne fjerne marginarmene.

Med marginarmene ute var det mulig å løfte valsen ut. Jeg sprayet WD-40 på denne rusten da det sank dypt inn i metallet og ville kreve noe litt ekstra til å løse det opp. Jeg satte i gang med stålbørsten for å få det ut, men det var ikke nok. Til slutt dro jeg frem stålbørste til et Dremel-verktøy og begynte å bruke det for å børste mer effektivt.

Etter bruken av Dremel-verktøy var det langt bedre. Mesteparten av rusten ble borte, men noe lå fremdeles igjen i dype grover. Det er tydelig at rusten har gjort sin skade her allerede. Heldigvis på et sted som ikke er synlig ellers. Jeg ønsket her å legge inn noe mer rustbeskyttelse og tok i bruk krom-farget lakk der håpet er at det skal hindre ytterligere rusting. Dette må derimot holdes et øye med. Jeg forventer i grunn at kromlakken vil flake av på sikt så lenge det er noe rust der. Det er mulig jeg på sikt skal pusse av lakken og legge hele papirkurven i rustkonverteringsbad i noen dager for å prøve å få ut den siste rast av rust.

Her er kromlakken påført de verste flekkene. Det matcher ikke fargen på det børstede metallet, men valsen skal uansett hvile over her så det viktigste var i grunn å dekke det over for å beskytte det.

Med marginarmene demontert av stangen de hviler på var det enklere å få til en bedre rensing av den, men det er en spring-ladet mekanisme her som gjorde at jeg ikke ønsket å ta dem ytterligere fra hverandre. Det ble følgelig ikke 100% rent i disse, men det ble ganske bra.

Med alle delene rensket ut var det omsider tid for å sette alt sammen igjen, samt å legge inn nytt blekkbånd i maskinen og utføre en test. I prosessen med å bygge maskinen sammen ble det klart at problemet med hovedfjæren også kunne utbedres ved å stramme inn på selve springfjærens strammenøkkel. Det lot også til å være slik at trekksnoren ikke trengte noen ekstra knute for å sitte fast i trommelen. Så lenge trommelen hadde spenn ville snoren bli holdt på plass via ren dramotstand.

Så, helt til slutt: Et lite bildegalleri som viser hvordan den ble til slutt: