Mekaniske analoge skrivemaskiner er ikke raske å skrive på. Enhver person som prøver å skrive på en skrivemaskin vil finne at det tar lenger tid å få ord ned på papiret enn hvis de sitter seg ned med skjerm og tastatur. Selv en skrivemaskin med fersk gummi vil også være temmelig bråkete. Mye mer så enn selv såkalte "clicky keytops" på mekaniske tastatur til datamaskiner. En skrivemaskin bruker kanskje ikke strøm, men den trenger tilførsel av blekk. De fleste har alltids noe strøm tilgjengelig der man skriver, selv om noen liker å være på en strømløs hytte for å skrive, men går fargebåndet tom for blekk så kan det ta flere dager, kanskje mer enn en uke å få nytt bånd om man ikke har selv på lager.
Så hvem i all verden vil foretrekke å skrive på skrivemaskin?
En av de mest åpenbare faktorene som de fleste klarer å forestille seg på forhånd selv uten å prøve er at når du sitter med en datamaskin så har du et helt univers av muligheter for hva du kan gjøre der. Det er veldig lett å spore av fra teksten sin og gå rett inn på sosiale medier for å se på bilder. Kanskje du kommer på at du bare skulle ha sjekket været og hopper inn der. Kanskje noen sender deg en e-post med et spørsmål det hadde vært greit å bare få unna. Før du vet ordet av det har du mistet ikke bare tid, men også flyten i skrivingen din.
De fleste jeg kjenner som har forsøkt å skrive på skrivemaskin har ofte gjentatt det samme poenget som kommer overraskende på dem. De merker at fordi de må tenke mer på den aktive handlingen som er å treffe tastearmene på en måte som gir jevn og korrekt print, så tenker de annerledes når de planlegger teksten sin. Med en datamaskin går fingrene lett over tastaturet. De kan bestemme seg for en setning og la fingrene bare gli over raskt og ledig. Ofte er setningen ferdig skrevet bare et par sekunder etter at de kom på hvilke ord de ville skrive. Noen har en generell formening om setningen de vil skrive, men ikke nøyaktig hvordan ordlyden for den setningen skal være.
Når de skriver på en datamaskin så er det lekendel ett å endre på teksten du har skrevet. Det er ikke så nøye. Du bare slenger ut de første ordene som faller deg inn og hvis de ikke er så gode så kan du endre det når som helst senere. En skrivemaskin er blekk på papir. Du kan bruke slipende viskelær som sliter bort det øverste laget papir for å fjerne tekst, eller du kan bruke korrekturlakk (selv om det frarådes), men det er ekstra steg å fjerne teksten. Det er vanskelig. Denne kombinasjonen av faktorer og egenskaper gjør at de aller fleste merker at de tenker seg helt automatisk om to ganger før de skriver noe. Det de printer ut er mer permanent og derfor vegrer man seg for å bare slenge ut ord.
Personlig merker jeg at om jeg har skrevet en kladd på datamaskin så er det langt mer jeg må tilbake og korrigere etterpå enn hvis jeg har skrevet teksten på skrivemaskin. Det er ikke dermed sagt at totalen av tid brukt på skriving med skrivemaskin ender opp med å være mindre enn på datamaskin, men hvis jeg merker at jeg har skrivesperre har det flere ganger hjulpet at jeg setter meg med skrivemaskin i stedet for datamaskin. Det krever mer konsentrasjon å skrive der, så hodet mitt tenker mer på teksten jeg skal skrive enn hvis jeg sitter på datamaskin.
En annen faktor som kommer overraskende på mange er at lyden fra skrivemaskiner er høyere enn de forventer, men at det også er noe terapeutisk over de rytmiske klakkene, og det tilfredsstillende plinget på slutten av en linje. Hvert pling symboliserer fremgang i teksten. Jo fortere du får plinget til å lyde, jo mer effektiv er du åpenbart.
Det er også noe tilfredsstillende med det rent taktile med å få stempelarmer til å svinge opp. Dette er noe mange responderer positivt på. Det er for eksempel ikke uvanlig at foreldre av barn med forskjellige grader av autisme når ut til meg for å få hjelp med å få en funksjonell skrivemaskin i huset deres da dere barn har fattet stor interesse for maskinen. Det er mange foreldre som opplever at deres autistiske barn som sliter med skolevegring finner ny vilje til å gjøre lekser om de kan gjøre det på en skrivemaskin. Det er ett eller annet med hvordan en fysisk ting responderer på en fysisk handling som mange finner tilfredsstillende og motiverende.
Sist, men ikke minst, en ting som holder mange unna fra å skrive på skrivemaskin er fordi slik ting er i dag, om du skriver bok, så må all tekst inn i digital form uansett før eller siden. Mange har ikke lyst til å skrive alt først en gang for så å sitte med kladdene sine etterpå og diktere hver eneste linje på ny inn på skrivemaskin. Hvis dette er deg, kan jeg betrygge deg med en gang at teknologien vår har kommet langt nok til at dette ikke lenger er nødvendig. Såkalt OCR i scannerteknologi har kommet så langt at du kan scanne dokumentene du har skrevet med skrivemaskin og få en datamaskin til å selv forstå hva teksten sier i digital form. Du kan så eksportere teksten til filer der du har mulighet til å markere teksten og kopiere den ut i hva enn annet software du bruker til å samle boken din i. Om det så er Google Docs, Microsoft Word eller Scrivener.
Faktisk trenger du ikke scanner en gang. Smart-telefoner har fått apper som gjør at du kan ta bilde av dokumenter og få dem konvertert automatisk til PDF-kopier. iOS kan for eksempel selv bare ta bilde av tekst og selv gjenkjenne teksten der og gjøre det mulig å hente det ut. På den måten kan du først få den positive effekten av skrivemaskiner ved at du kan tenke bedre på teksten du skal skrive, og så gå igjennom teksten digitalt for å renskrive den etterpå og få den rett ut dit du trenger den.
Så hvis du er nysgjerrig på om skrivemaskin er for deg, så håper jeg dette kan ha overtalt deg til å forstå at det er flere grunner til å prøve enn at de bare ser fine ut!
Comments