To-delt opprinnelse:
Olympia er et selskap der opphav, historie, navngivning og rettigheter er en smått forvirrende affære. Hele den grøten har fått sin egen bloggpost, men for å gjøre en lang historie kort: Selskapet opplevde en intern splid etter krigen, og splittet selskapet i to. Den ene siden fortsatte som før i byen Erfurt i Øst-Tyskland under navnet Optima, mens den andre i Wilhelmshaven i Vest-Tyskland. Delen som flyttet vest vant den rettslige tvisten om navnet Olympia og fortsatte produksjon under det navnet.
Der Olympia i Erfurt hadde produsert en serie medium-store portable maskiner ved navn Elite, fortsatte de i Wilhelmshaven med en maskin de døpte SM1, kort for Schreibmaschine Mittelgroß 1 (Skrivemaskin mellomstor 1). De første av denne typen ble rullet ut av fabrikken i Wilhelmshaven i 1949. Denne er nesten identisk til maskinen de produserte før splittelsen under modellnavnet Elite. Optima på sin side fortsatte å produsere maskinen som før som 'Elite', og følgelig var det i en periode to maskiner fra to forskjellige fabrikker med to forskjellige navn som var veldig like.
Nye tider, nye modeller
Dette varte kun i litt over 1 år når Olympia finjusterte design, maskineri og tekniske implementasjoner, og slapp serien SM2, 3 og 4 i 1950. Produksjonen av SM1 fortsatte allikevel ut 1951, men etter det var det nykommerensom gjaldt. SM2 var den grunnleggende maskinen. "Folkemodellen". Den hadde smidig maskineri og et nydelig design, men manglet tabulator samt et par andre findetaljer sammenligned med de 2 andre. SM3 var identisk med SM2, men kom med en tabulator du kunne justere hvor valsen stoppet ved å flytte på pins langs en skinne bakpå maskinen.
SM4 var igjen identisk med SM3, men hadde skiftet ut tabulator-skinnen med en annen type som gjorde det mulig å selv bestemme hvor tabulatorpunktene skulle være uten å fomle med pins bak maskinen. Et pluss og et minus-tegn på tastaturet gjorde det mulig å enten dytte en skive opp, eller å dytte den ned. Hvilken skinne du dyttet opp avhengte av hvor vognen stod. Mao var det mulig å for eksempel trykke på mellomrom 5 ganger, dytte inn plusstegnet og følgelig ha laget et tabulatorpunkt som var 5 hopp inn på arket. Ville man fjerne det igjen kunne man gå til det samme punktet og trykke ned minus-tegnet. Dette var langt fra en ny teknologi på dette punktet, men det var en kompleks prosess å bygge og la mye kostnader til på maskinen. Tidligste maskin jeg har sett med denne løsningen stammer fra 1916 (da på en Monarch), og jeg tviler på at selv den var først ute.
Uansett hvilken maskin du ville ha var SM2, -3 og -4 alle meget gode skrivemaskiner med et praktfult design som føles veldig typisk for sin tidsepoke.
Om denne maskinen
Maskinen i galleriet over ble kjøpt i Drammen. Dens opprinnelse før det er ukjent. Maskinen var i meget god stand og trengte i hovedsak bare en rens og et nytt bånd så var den omtrent som ny. Unntaket var pakninger som lå mellom det ytre skallet og den indre rammen til selve maskinen. Olympia SM-modeller ble montert med gummi mellom disse delene for å dempe lyden som kom fra når de bevegelige delene i maskinen dunket ned mot bordet. Gummien de brukte var god til sitt formål i 1950-60, men over tid har gummien morknet og blir typisk myk som en marshmellow. Dette gjør at maskinen synker sammen inni skallet og vognen skraper mot dekslene på siden. Disse måtte følgelig skiftes ut.
Hard som stein
Et annet lite problem denne maskinen har som også er typisk for Olympia SM-maskiner er at valsen har blitt ekstremt hard. De aller fleste valser er veldig harde etter mange ti-år i lagring, og noen mer enn andre avhengig av hvordan de er oppbevart, men jeg har enda til gode å se en Olympia som ikke har valse av stein. Følgelig er også lyden fra maskinen når den skriver også veldig skarp og høy, nok til at jeg gjerne bruker headset mens jeg skriver for å dempe det verste av det. Dette er mulig å fikse ved å skifte gummi på valsen, men dette er ikke en jobb som er uten risiko og jeg utsetter stadig å skulle prøve.
Når alt dette var fullført og jeg testet skriften ble jeg gledelig overrasket. Maskinen benytter en annen skrifttype enn hva som var standard. De forskjellige produsentene laget gjerne hver sine typer og satte patent på dem, og denne er navngitt Congress Elite.
Alternativ skrift
De aller fleste, selv de uten personlig erfaring med skrivemaskiner, er kjent med at en skrivemaskin har en typisk skrifttype. En spesiell "font" for å bruke et moderne begrep. Det var ikke slik at alle skrivemaskiner måtte bruke denne skrifttypen. Det var mulig å bestille maskiner som hadde andre typer skrift, eller typeface. Til og med løkkeskrift var et mulig tilvalg.
Det var dessverre ikke veldig populært med alternative skrifttyper på den tiden i Norge. Hvis man først skulle kjøpe noe så dyrt som en skrivemaskin på den tiden så skulle man ikke ha noe flåsete fjolleri. Skrivemaskin-tekst skulle se ut som skrivemaskin-tekst i de fleste settinger for å være 'korrekt og profesjonell'. Alternative skrifttyper var artige og 'nifty' for andre mindre formelle formål, men de fleste som gjorde innkjøp av skrivemaskin ville ikke ha noe såpass nisje. En skrivemaskin var dyr, så om du hadde valget mellom en maskin som skrev pent, men uformelt, og en maskin som ville fungere bra til alle formål, så var valget enkelt. Congress Elite var dog en mellomting. Ikke direkte prangende, men heller ikke 'typisk'. Noen ville kanskje ikke tenke over at den var annerledes en gang.
Hozzászólások