Fox Typewriters Co ble døpt etter selskapets eier William R. Fox. Han var en maskinist og ingeniør som hadde gjennom egne oppfinnelser tjent nok penger til å opprette sitt eget maskin-selskap, Fox Machine Company. Etter at han åpnet sin første fabrikk gav han seg i kast med å utvikle og selge sykkelhjul ettersom det pågikk en sykkel-mani rundt 1890. Han analyserte maskinene som produserte delene sine og gjorde endringer for å optimalisere effekten. Når sykkel-manien rundt 1890 tok slutt, satt Fox igjen med maskiner som var meget gode og effektive, men også veldig spesialiserte.
Som en dyktig entreprenør så Fox at maskinene hans kunne brukes til å produsere skrivemaskiner, en til nå relativt ny oppfinnelse som det var tydelig ville bli viktig. I 1896 ansatte han Glenn J. Barrett som ingeniør for å designe skrivemaskinen Fox Machines Company skulle produsere. Deres første skrivemaskin ble patentert i 1898, og Fox stiftet selskapet Fox Typewriters Co. for å produsere og selge skrivemaskiner uten at det skulle forvirres med hans generelle maskinproduksjon.
Den første skrivemaskinen var designet med underslag (ikke økonomisk), noe som gjorde at det ikke var synlig hva man skrev på den før arket ble rullet lenger frem. Dette hadde Fox Typewriters vurdert og inkorporerte et designelement som gjorde det meget enkelt å gjøre en slik sjekk. Maskinen hadde også en feature som regulerte hvordan fremrykket fungerte. Den kunne enten trigge når typearmen returnerte etter å ha slått på valsen, eller den kunne trigge når typearmen startet bevegelsen mot valsen. Sistnevnte løsning gjorde det mulig for ekspert-tastere å skrive enda raskere. Maskinen beskrives som spesielt lett i knappene og et veldig godt skriveverktøy.
Allerede når Fox Typewriters startet ut med sin underslagsmaskin hadde frontslagsmaskiner begynt sitt inntog. Det ble tidlig klart at fremtiden var frontslag, og allerede i 1906 kom Fox Typewriters sin tolkning av dette. Shift knappen på denne maskinen løftet også selve typesegmentet, altså kurven med typearmer, i stedet for valsen. Et genialt design som de aller fleste andre maskiner ville vente med å implementere lignende løsninger for i ytterligere 40 år. De kunne også bli innstilt til å oscillere båndet slik at alle deler av båndet ble brukt, ikke bare den øverste eller nederste halvdelen. Et designvalg som lett kunne mer enn doble hvor mange sider ett enkelt blekkbånd kunne skrive (gitt at hele båndet hadde samme farge naturligvis).
En godt grunnlag
Fox Typewriters lå med andre ord an til å bli en skikkelig gigant innen skrivemaskin-verden. De solgte relativt godt til en nyoppstartet produsent å være. Deres design var på mange måter smartere enn mange andre, og det eneste som trolig gjorde at de ikke dominerte markedet helt, var at de var for små til å kunne markedsføre seg like aggressivt som de andre amerikanske gigantene, og heller ikke fikk like gunstige distribusjonsavtaler. Gitt mer tid skal man ikke se bort i fra at de kunne hamlet opp med dem alle. Dessverre ulmet det tunge skyer på horisonten over havet.
Fox hadde som visjon og mål at hver eneste lille del i maskinene skulle være topp kvalitet, og det skulle være mulig å sørge for dette uten at det skulle øke kostnadene betraktelig. De implementerte flere prosedyrer ved sine fabrikker som lot dem få til dette. Allikevel var prosessen følsom, og med et marked dominert og i stor grad mettet i USA av gigantene jobbet Fox for å etablere seg i Europa og Sør-Amerika. De fikk flere avtaler for dette på plass, men like etter kom 1914, og med det en krig som ødela transportlinjer og avtaler. Fox fikk ikke solgt unna skrivemaskinene de hadde laget, og de så til slutt seg nødt til å stenge skrivemaskinfabrikken, iallfall inntil krigen skulle ta slutt. Pengetapet ble stort.
Et vendepunkt
I mellomtiden hadde allerede grunnlegger William R. Fox vurdert at selskapet hadde vokst til et punkt hvor det ikke lenger var gunstig å ha både en maskinfabrikk og en skrivemaskin-fabrikk under samme selskap. Han hadde planlagt å splitte de to franchisene i to uavhengige selskap, og med stengingen av skrivemaskinfabrikken bestemte han seg for å slutte med skrivemaskiner helt. Han tok med seg en del av de dyktigste ingeniørene og forlot skrivemaskindelen av selskapet.
Resten av skrivemaskinselskapet var ikke villige til å gi opp. Akjeholderne av selskapet ønsket at selskapet skulle bygge videre på det de alt hadde og et nytt styre ble valgt inn. Allerede i 1915 var ny ledelse etablert for å videreføre arbeidet med skrivemaskinene som tross alt frem til nå var teknisk meget gode maskiner. De hadde all grunn til å tro at bedre tider var i vente.
Nytt fokusområde
Det nye styret bestemte tidlig at det var viktig at de beveget seg inn på et nytt felt som det var observert en økende etterspørsel etter. De satte en meget dyktig mann ved navn Henry P. Nordmark til jobben. Han leverte etterhvert et design som tillot at man kunne vippe vognen bak maskinen når den ikke var i bruk. Maskinen fløt godt i bevegelsene, hadde god funksjonalitet, veide lite og viktigst av alt: Den var veldig liten. Selskapet var svært fornøyde med maskinen og etter en ivrig markedsføringskampanje slapp de nyheten sin The Fox Portable No. 1 i 1917. Det var bare ett problem: Hvorvidt det var med viten eller ikke, maskinen lignet veldig mye på Corona sin Folding #3, og ikke bare rent visuelt. Dette gikk ikke Corona Typewriters umerket forbi, og i 1919 havnet et saksøksmål på døren til The Fox Typewriters. De anklaget dem for å ha overtredd ikke bare utseendet, men hele 8 patenter.
I påvente av rettsaken fortsatte The Fox å produsere sine maskiner, og slapp også sin The Fox Portable No. 2 med forbedret båndttrekk, og forbedret escapement. Dessverre gikk ikke rettsaken spesielt godt. De klarte ikke overbevise domstolen om at de hadde en tilfredsstillende grad av innovasjon på punktene de ble anklaget for å ha kopiert, og 6 av 8 patentklager gikk i favør Corona Typewriters. The Fox klaget umiddelbart og en ny rettsak fortsatte for å gå mer i detalj. Denne gangen gikk det bedre for The Fox. De klarte å avvise de fleste av anklagelsene til Corona Typewriters, dog ikke alle.
Forbi vendepunktet
Skaden var dog allerede skjedd. Som respons på patent-tvistene laget The Fox Typewriters en The Fox Sterling som en slags tredje versjon av sin Portable, men den kom ikke raskt nok. Et selskap som allerede slet med å bygge seg opp igjen økonomisk etter en svært problematisk krigsperiode, og som manglet stål etter både en krig og en stål-streik, var en såpass lang rettsak for krevende. Kreditorer begynte å kreve inn manglende betalinger og mot slutten av 1923 avgjorde en rettsordre at The Fox Typewriters måtte selge alle sine midler og eiendom.
The Fox Typewriters rakk å produsere en del av sine Portable No 1, 2 og 3 modeller, men det antas å ha blitt produsert mellom 7.000 og 10.000 av de 2 første modellene, og bare rundt 1-2.000 av Sterlingen. Dette var i tillegg 100 år siden, og en del av disse gjenværende maskinene er ikke i spesielt god stand. Grunnet sin skjebnesvangre historie i kombinasjon med sitt eksepsjonelt gode rykte er The Fox Typewriter maskiner spesielt ettertraktet blant samlere. Portable No. 1 er også et klenodie mange samlere ønsker seg å finne, og mens de er langt fra de sjeldneste maskinene mange samlere søker seg til å finne, så er denne perlen definitivt en "Holy Grail" for mange, meg selv inkludert.
Kilder:
[1]: Bok: The Fox Typewriters, Tyler Anderson, 2016
Comentarios