Denne skrivemaskinen er virkelig noe for seg selv. Den er utrolig ikonisk med sine 'vingede' typearmer. The Oliver Typewriter Co mente at løsningen med typearmer i kurv ikke var den beste, og holdt en god stund på denne løsningen før også de måtte innse at folk foretrakk løsning i kurv. Selv om designet er dramatisk var det ikke bare utseendet som gjorde at maskinene fortsatt var i bruk.
Før i tiden, om man skulle skrive et dokument som skulle trykkes opp i mange utgaver, benyttet man skrivemaskin i stensil-modus. Dette gjorde at blekkbåndet ikke løftet seg når man skrev. Følgelig traff stemplene papiret uten noe i mellom, og om dette papiret var tynt nok, ville bokstavene slå hull på papiret. Dette førte til et papir med huller som matchet skrift, slik at arket kunne rulles gjennom en duplikator som kunne presse blekk gjennom hullene og printe mange versjoner av hva enn som var slått inn på papiret. Disse Oliver-maskinene var spesielt gode til nettopp dette. Designet på armene resulterte i at det var enkelt å få god sving på dem, og følgelig laget de solide og gode huller til stensilark. Spesielt i USA var følgelig slike Oliver-maskiner som dette i bruk en stund etter at produksjon opphørte.
Foruten den praktiske nytteverdien er det ikke til i å komme unna at maskinens utseende er både unikt og fasinerende. Enkelte klassiske filmer har valgt å bruke denne maskinen nettopp på grunn av hvordan den ser ut. Kanskje mest kjent er Bram Stoker's Dracula der Winona Ryders karakter kan bli sett taste i vei på denne typen maskin.
Maskinen kom til meg meget skitten. Tidligere service hadde også behandlet skruene med noe som på sikt hadde produsert noe overflaterust, som gjorde den veldig hard å skru fra hverandre. Det ble nødvendig å vente på at penetrerende olje klarte å løse opp i dette, men enden på visa var at alt jeg trengte å få fra hverandre kom fra hverandre til slutt.
Maskinen er malt i en ikonisk grønnfarge, typisk for Oliver på denne tiden, men har også et lag med skjellakk. Denne skjellakken har over tid endt opp med å slå seg sammen med støv som lå lenge på maskinen, noe som ikke lar seg vaske bort uten å faktisk ta noe av skjellakken også. Det er noe jeg planlegger å kanskje gjøre noe med på sikt, men inntil videre er det ikke direkte sjenerende heller.
Foruten dette var det lettende å se at det var knapt noe rust ellers i maskinene foruten et par flekker her og der.
I skrevne tid er ikke maskinen 100% restaurert heller. Det gjenstår å montere en ny trekksnor som er bestilt og for øyeblikket er i posten, men dette er bare å smelle rett på. Det gjenstår også å få satt på nytt blekkbånd, noe jeg avventer med til trekksnoren uansett er på plass.
Comentarios