En gigant fra en gigant.
Til tross for at Remington var selskapet som via en avtale med den opprinnelige oppfinneren av skrivemaskin med QWERTY-tastatur, var det Underwood som laget den første kommersielt vellykkede skrivemaskinen med front-stroke typing. Frem til 1895 slo typearmene på de aller, aller fleste skrivemaskiner opp under valsen, noe som betydde at du ikke så hva du skrev før teksten rullet lenger opp. Underwood var ikke først ute med front-stroke maskiner (selskap som Dagherty og Pittsburgh var først ute her), men når Franz X. Wagner presenterte Underwood for sin front-stroke maskin var ikke Underwood sene om å kjøpe hele selskapet til Wagner for å starte produksjon. I 1897 kom Underwood med sin No. 1 som en direkte konkurrent med Remington. Det ble ikke produsert fryktelig mange av Underwoods No. 1 og 2 da de bare ble produsert i 3 år, men når de slapp sin No. 3, 4 og 5 (alle tre samtidig) tok markedet helt av. De solgte millionvis av maskiner over de kommende 30 årene og satte tidlig standarden for hvordan skrivemaskiner så ut. Nesten samtlige andre produsenter kopierte det generelle designet til Underwood rundt denne tiden.
Revolusjonen var i gang
Underwood var ikke de eneste til å lage gode maskiner, men de hadde eksepsjonelt godt rykte, spesielt i USA. Her i Norge dominerte de ikke markedet like mye, men blandt de skrivemaskinene vi ser mest av på Finn.no er det fremdeles mange Underwoods å se.
Underwood No. 4 var den mest grunnleggende varianten av de tre typene. No. 4 hadde 76 tegn akkurat som sin forgjenger No. 1, mens No. 5 hadde 84 (som No. 2). Foruten dette fantes det flere undermodeller av de to modellene. Fargevalg på blekkbånd (svart/rød), automatisk bånd-reversering, og laterale papirledere var ikke nødvendigvis noe alle følte de trengte og de kunne få billigere maskiner ved å ofre noe funksjonalitet. Alle No. 4 og 5 modeller hadde 10.5-tommer brede valser.
No. 3 modeller var rett og slett en No. 5 modell med alle ekstrafunksjoner, bare at de hadde enten 11-, 12-, 14-, 16-, 18-, 20- eller 26- tommer brede valser, noe som bringer oss til denne modellen: En No. 3 med 20-tommer vogn, gitt kallenavnet "Big Bertha" av meg.
Litterær tanks
Big Bertha er opprinnelig en svensk maskin. Den er markert med en liten plakett som tilsier at den var i eie av en Alfred Almén som holdt til i Ludvika. Jeg kjøpte den i Norge, så på et tidspunkt reiste den over grensen hit. Hvorvidt dette ble gjort fordi noen flyttet hit, eller om noen Norske kjøpte den og tok den med seg tilbake over grensen er uvisst. Jeg kjøpte den av noen som hadde hatt den som pynt i stua i flere år, som selv hadde skaffet den fra en antikvitetsbutikk. Maskinen var temmelig møkkete i det indre maskineriet, men rensing og smøring var det eneste som skulle til for å få maskinen velfungerende.
Underwood maskinene var bygget som tanks. De er ekstremt robuste, noe som er tydeliggjort av hvor mange av disse som fremdeles eksisterer i fungerende tilstand, enda mange av dem enten allerede er eller nærmer seg å bli 100 år gamle. Det eneste som typisk tar livet av disse er når folk oppbevarer dem ubeskyttet i et skjul eller en låve så de ruster. De er også meget greie å betjene da vognen kommer relativt enkelt av uten å trenge å skru ut alt for mange skruer. I tillegg er springfjæren som lager spenn i trekksnoren utrustet med en mekanisme som enkelt lar en både stramme og løse opp spenningen etter behov. Et hjul på høyre side av maskinen lar deg også manuelt trekke blekkbåndet fremover.
Baksiden av maskinen har en skinne med flere pinner som kan dras ut av et spor og føres langs skinnen til å bli plassert andre plasser. Disse pinnene styrer hvor tabulator-stoppene er slik at vognen rykker frem til disse forhåndsdefinerte punktene når man trykker ned tabulator-knappen på tastaturet.
Oppsummert
Alt i alt er maskinen en ypperlig og praktfull maskin. En maskin som ble solgt mer enn noen annen maskin på sin tid, og ettersom de ble så robust lagd er det fremdeles en god del av dem igjen. De ble produsert uforandret i over 30 år, og mange profesjonelle skribenter brukte dem i lang tid selv etter at produksjonen sluttet. Og hvorfor ikke? Det finnes mange, Big Bertha inkludert, som fremdeles skriver vel så bra som flere maskiner jeg har testet fra både 40- og 50-tallet.
Jeg leste en gang en artikkel som argumenterte at enhver skrivemaskin-entusiast burde som et minimum ha eid en Underwood 3, 4 eller 5. Jeg er tilbøyelig til å være enig!
Comments